Alle som har jobbet innen IT eller med IT- løsninger en stund husker garantert hysteriet rundt overgangen til år 2000. Millennium-feilen (Y2K) ble fenomenet kalt, og handlet om at datamaskiner ikke var i stand til å håndtere overgangen fra tosifrede årstall til firesifrede årstall. Frykten var at data-beregning av tid og varighet ville bomme med 100 år og skape fullstendig kaos og dertil høye kostnader.

Denne uken publiserte Riksarkivaren den årlige undersøkelsen om arkivholdet i norske kommuner (også kalt "kommuneundersøkelsen"). Undersøkelsen som er blitt utarbeidet siden 2010 gir et overordnet bilde av arkivorganisering, rutiner og oppfølging av regelverk i norske kommuner.

25. mai 2018. Er det en dato som sier deg noe?

Hvis ikke så er du i "samme båt" som 98% av bedriftsledere i Norge* og burde lese dette innlegget nøye... 

GDPR, eller personvernforordningen som den heter på godt norsk skal implementeres i alle norske foretak, offentlige som private. Forordningen har til hensikt å gi forbrukere bedre innsikt i, og muligheter til å se hvordan informasjonen om dem benyttes. Den skal også gi rett til å kreve at informasjonen skal kunne slettes.

Nytt er også at bedriftene i større grad skal stilles til ansvar for informasjonen de henter, og at de som ikke opptrer ansvarlig skal straffes. Hardt. Inntil fire prosent av brutto omsetning (riktig nok begrenset oppad til 20 millioner euro) er rammen for bøter ved brudd på forordningen. Dette er en kraftig skjerpelse av dagens nivå hvor strafferammen er begrenset oppad til 10G.

Vi har i samarbeid med vår advokat trukket frem noen områder og bestemmelser som endrer dagens regelverk og som vi mener informasjonsforvaltere bør være spesielt oppmerksomme på...